Amasonene var ridende kvinner trent i krigskunst. De skal ha levd i Pontus, som ligger i nåværede Tyrkia nær kysten til Svartehavet. De skapte et uavhengig dronningdømme som ble styrt av dronning Hippolyte (som betyr fri, utemt hoppe).
Amasonene hadde en matriarkalsk struktur, der menn var marginalisert eller forvist. Men kvinnen kunne reise ut for å møte menn på utsiden og sikre at slektene ble ført videre. Guttebabyer ble enten drept ved fødselen, satt ut i skogen eller sendt tilbake til sine fedre.
Historisk sett har ridende kvinner svært ofte blitt forsøkt gjort ukvinnelige på ulike måter. Så også amasonene, som i følge en seiglivet myte skal ha skåret av seg det ene brystet for å lettere kunne spenne buen i kamp. Men man finner ikke mange spor av dette i kunsten. Det ene brystet er gjerne tildekket, men det er på plass. I så måte er det interessant å merke seg at en mannlig kriger fint kan sitter over skrevs på en hest med begge testiklene inntakt, mens en kvinne altså ikke skal kunne spenne en bue uten å forventes å ofre et bryst …
Flere arkeologiske utgravninger, både i og utenfor Norge, bekrefter funn av kvinnelige krigere fra flere epoker. Og mange av dem var ryttere. Men det er verdt å merke seg at når kvinner som rir over skrevs blir avbildet i kunst eller beskrevet i historiske og mytologiske nedtegnelser, finner vi dem ofte der menn tradisjonelt har brukt mye tid og energi: På og ved slagmarken – der også betydelige deler av menneskehetens historie har blitt skrevet. Om menn, av menn og for menn. Men der finner vi ofte bare halve historien …
Kommentarer er stengt.