På turné med DKS

Publisert den

Her er et lite tilbakeblikk på de siste årene med skoleturneer i regi av den Kulturelle skolesekken (DKS). Jeg la ut på turné med min debutroman under armen første gang høsten 2012, og har siden den gang besøkt 100 skoler fordelt på fem fylker og 30 kommuner. I samme periode har jeg møtt nærmere 7000 elever og lærerne deres.

Jeg har turnert med fire faste opplegg «En fortelling om fortellinger» på mellom – og ungdomstrinnet, «Tekst blir bok blir film – om adaptasjon» rettet mot vgs, skrivekurs og til slutt rene forfatterbesøk, dvs et møtepunkt mellom forfatter og elever med stor grad av fleksibilitet. I forkant av slike besøk kontakter jeg typisk skolene for å høre om de har noen spesielle ønsker i forhold til hva de jobber med i læreplanen, men selve ryggraden i skolebesøkene alltid den samme: Å formidle skrive- og leseglede.

Økt lesekompetanse – lav lesefrekvens
Når jeg besøker en klasse forhører jeg meg alltid om elevenes lesing og det er noen mønstre som går igjen. Jentene leser mer enn guttene og alle klassene jeg har møtt har en gruppe flittige boklesere, en gruppe elever som leser lite og noen elever som ikke leser i det hele tatt. Det mest påfallende er riktignok hvordan lesefrekvensen ser ut til å falle etter hvert som elevene blir eldre. Min opplevelse er at skolene tar lesingen veldig alvorlig på barnetrinnet, men at vi kanskje «slipper» elevene for tidlig?

Inntrykket er at jo eldre elevene blir, jo mindre leser de. En 5. klassing leser mer enn en 7. klassing, en 7. klassing leser mer enn en 10. klassing og en 10. klassing leser mer enn en avgangselev. Jo høyere lesekompetanse, jo lavere lesefrekvens med andre ord.

Det burde selvfølgelig vært omvendt!

Med dette som bakteppe handler mye av mitt møtepunkt med elevene om å minne dem om hvorfor vi leser skjønnlitteratur – og ikke minst hva vi får igjen for det. Samtidig har jeg også et overordnet mål om å gi elevene en innføring i det å skrive episk tekst, samt inspirere dem til å skrive bedre gjennom å presentere enkle og gode verktøy de kan bruke for å holde fortellingen stram og engasjerende.

Jeg anser det også som svært viktig å minne elevene om at det ikke bare er forfattere som har glede av å være skriveføre i dagens samfunn. Tidene har forandret seg og det er verdt å merke seg at en stadig større del av både den mellommenneskelige og den profesjonelle dialogen foregår skriftlig. Dette stiller naturlig nok helt andre krav til elevenes skriveferdigheter enn tilfellet var tidligere, ikke minst når det gjelder evnen til å uttrykke seg klart og presist. Som kjent er skriftlig kommunikasjon mye mer sårbar for språklige misforståelser enn muntlig.

Kunsten å lese fort
En ting som også overrasker meg er at det ikke satses bredere på å utvikle elevenes reelle lesekompetanse, dvs ikke bare gi dem en innføring i hvordan tekst tolkes, men også lære dem teknikker for hvordan en tekst fortæres. Det å bidra til øke lesehastighet til elevene er å gi dem et verktøy de vil få stor glede av resten av livet. Hvorfor nøye seg med å lese 250 ord i minuttet når du med litt trening enkelt kan lese 1000?

Det finnes heldigvis rikelig med nettressurser tilgjengelig på dette området, og det tar kortere tid enn man skulle tro å bli en superleser! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *