Dagens gjest, Hanna Nyborg Støstad, er biolog. Hun har en doktorgrad i evolusjonsbiologi, en mastergrad i økologi og jobber til daglig som seniorrådgiver i Miljødirektoratet. Og så er hun rytter. En rytter med en feltritt hest som aldri refuserte et eneste hinder og skjulte smerte så godt at verken veterinærer, saltilpasser, trenere eller behandlere fanget opp at noe var alvorlig galt. – Jeg ser mange hester som har tendenser til det samme om Daphne, sier Hanna idag. Etter å ha fått et helt annet perspektiv på hesters evne til å skjule smerte etter at hun mistet hesten sin. Hør begge episodene her eller der du hører på podkast:
På generelt grunnlag vil jeg legge til følgende: Det er en betydelig utfordring at både bevegelsesmønstre og «problematferd» i mange deler av hestemiljøet har blitt så normalisert at mange ryttere utdannes uten å vite hvordan er fornøyd og harmonisk hest egentlig ser ut. Både forstyrrelser i bevegelsesmønster og ulike smertetilstander som leder til ulike former for «problematferd» er mer utbredt enn mange er klar over, både blant hobby-hester og konkurransehester.
Det er ikke uvanlig at hesten, som aktivt skjuler smerte som en del av sin overlevelsesstrategi, er halt på et eller alle fire bein, uten at det oppdages.
Og mens hesten i mange tilfeller kjemper tappert for å vise oss at den har et problem, tar vi dessverre ofte ikke affære før problemet blir et problem for oss – i form av en halthet som kommer i veien for vår bruk av hesten. Og ofte er det dessverre symptom-behandling som tilbys i form av regelmessige injeksjoner, regelmessige komplementære behandlinger feks, selv om det som egentlig trengs er en helhetlig vurdering av hestens faktisk helsetilstand som i neste runde bør få konsekvenser for måten hesten brukes på.
Hester som har et problem som bli oversett og ikke får den hjelpen de trenger, har ikke annet valg enn å beskytte seg selv, enten ved å unngå øvelser som gjør vondt («være ulydige»), begrense bevegelser som gjør vondt (så de må «ris gjennom») eller ved å protestere tydelig (bli en «problem-hest»/»farlig hest»).
Og er det ett råd du skal ta med deg, som både Hanna og Sue understreker viktigheten av, så er det at hvis du som eier eller rytter føler at noe er galt, må du stole mer på din egen magefølelse og kontakt med hesten din, enn kommentarer fra (fag)folk rundt deg som bagatelliserer eller avfeier dine bekymringer. Husk at du ser hesten din oftere og kjenner hesten din bedre.
DAPHNES ØVELSER
Her er øvelsene Hanna gjorde med Daphne etter at diagnosen var stilt:
– PÅ RIDEBANEN/I RIDEHUSET FØR TRENING, i hodelag eller grime (ca. 15 min økt totalt er fint, men alt hjelper):
– Stå ved hestens skulder. Be pent om at hesten tar hodet litt inn mot deg og ned, så den slapper av i underhalsen. Legg lett press på skulderen, evt dytte med en finger om nødvendig. Når den tar et steg bort fra deg med framparten (uten å miste bøyning i halsen), slipp presset og ros. Repeter kanskje 5-6 ganger på hver hånd avhengig av hvor vanskelig den synes det er, ta gjerne flere steg av gangen når den klarer det. Kan også gjøres i skritt på volte, noen hester synes det er lettere, men pass på at den virkelig flytter motsatt frambein vekk og ut fra kroppen og tråkker utover. Trener kjernemuskulaturen og balanse.
– Variere øvelsen over med å legge press lenger bak mot gjordleie og bakpart, slik at hesten flytter kroppen på en annen måte (sidelengs eller tråkke under med bakbeinet), eller ha bøyning bort fra deg i stedet for mot deg mens du flytter den.
– Rygge 10 steg (begynn med 2-3 og bygg gradvis opp). Repeter 3 ganger.
– Skrittebommer, ca 80 cm avstand (3 føtter). Løftet over bakken feks med sukkerbiter, prøv dere fram på hvor høyt hesten klarer uten å miste takt (vanlig ca 30 cm). Leie eller longere over, bygg opp repetisjoner gradvis. Gjerne på bøyd spor.
I STALLEN ETTER TRENING. Jo flere øvelser du orker jo bedre (det finnes enda flere enn dette), jeg pleide å bruke ca 10-15 min totalt:
– Hold rundt kode og hase, og strekk bakbeinet fram mot koden framme. Hold 30 sek, eller så lenge du orker. Repeter 2 ganger på hvert bein.
– Strekk bakbeinet bakover, som når man tar høvene, men lenger ned og bak. Hold 30 sek, 2 ganger på hvert bein.
– Stå på siden av hesten og dra jevnt i halen til hver side. Hold litt og repeter et par ganger. Den «holder imot», og bruker kjernemuskulaturen på hver side.
– Løft frambeinet og len deg inn mot hesten, så den må holde imot for ikke å miste balansen. Hold 5 sekunder, og så gjør det samme med vekten diagonalt og så bakover. Gjenta på begge sider.
– Dra to fingre ned fra krysset og på hver side av halen, så hesten skyter rygg. Kanskje må man bruke en hovskrape e.l. for å få reaksjon, men start forsiktig så du ikke utløser et spark i stedet.
– Dytt med en finger opp midt i gjordleiet til hesten under buken, så den løfter ryggen noen få cm. Her også kan man bruke hovskrape. Repeter noen ganger. Veldig fin og enkel øvelse for kjernemuskulaturen, men vær obs, noen hester misliker denne øvelsen.
– Til slutt, finn fram en likit, saltstein, høydott eller evt godbiter. Hold likiten i ulike posisjoner: ved skulder/bakpart/nede ved bakbeinet på hver side, mellom frambeina, og foran i brysthøyde så den må strekke seg fram. Hold på så lenge du gidder. 🙂 Gjerne rundt 20 sek i hver posisjon.