Da jeg leverte det originale manuset til hestenes klan til forlaget var det på 800 sider – altså temmelig nøyaktig 353 sider flere enn de som ble utgitt. Det lever jeg godt med, ikke minst så lenge det er mulig å legge til noe av det på nett eller inkludere det i mine enste bøker. Når Amanda Fivel, hovedpersonen i Hestenes klan, har sin første ridetime med Torgeir Rosenlund, for eksempel, så gjør han henne oppmerksom på hvor viktig det er å legge merke til de små tingene.
«Hvilke små ting?» spurte Amanda. «Dem du ikke legger merke til,» svarte Torgeir Rosenlund.
Her er to andre ting Torgeir fortalte Amanda om, som ikke er med i romanen. To små ting, som egentlig er store – for hesten:
KUNSTEN Å VÆRE «KONSEKVENT»
Det er mange som mener at det er viktig at vi som ryttere har gode rutiner og er «konsekvente» i vår omgang med hestene. Alt tyder på at gode rutiner skaper både trygghet og forutsigbarhet, men når det gjelder kunsten å være «konsekvent» er bildet mer nyansert.
Jeg vil her tematisere hvorfor det å være «konsekvent» kan virke helt mot sin hensikt hvis man ikke samtidig tar innover seg hvordan virkeligheten ser ut fra hestens ståsted. Også i dette tilfellet mener jeg tematikken i boka er direkte overførbar til barneoppdragelse. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å bestemme seg for hva som er tillatt og hva som er forbudt, og deretter vie sin tid til å vokte grensen mellom disse to punktene. Likevel er det nettopp det mange av oss driver med. Her er to klassiske eksempler knyttet til ridning og hestehåndtering:
1. DET ER FORBUDT Å KLØ SEG MED HODELAGET PÅ
Det er mange grunner til at folk ikke vil at hesten skal klø seg med hodelaget på. Spør du dem er skade og slitasje på utstyret hyppig oppgitt som årsak. Det handler også om sikkerhet; de er redde for at hesten på ulike måter skal henge seg fast eller skade seg. En del sier bare at de har bestemt at det er forbudt. Punktum.
Fra hestens ståsted:
Det er ikke alltid like behagelig for hesten med nesereim, av rene anatomiske årsaker. Særlig ikke hvis den er strammet for hardt eller er tilpasset for dårlig. Ting å tenke på: Det er et hull på siden av hestens skalle (kranium) omtrent akkurat der en høy nesereim typisk ligger, og gjennom dette hullet løper en stor ansiktsnerve med mange forgreininger, som – som nerver flest – lett komme i klem. Hestens kinntenner kan også by på utfordringer i møte med nesereima. Tennene i overkjeven sitter på en bredere kjeve enn de i underkjeven. Det skaper en skarp kant som kan være kilde til ubehag hvis den presses mot slimhinnene. Videre er det viktig å være klar over at området rundt mulen er svært følsomt og rikt utstyrt med nerver. Jo sterkere ubehag som fremprovoseres, jo ivrigere (raskere) er hesten til å klø seg på forbeinet, krybbekanten, nærmeste stolpe eller eventuelt deg for å lindre plagen. Noen hester klarer knapt å styre seg, men dukker hodet ned ved første og beste anledning for å klø seg også mens rytteren fortsatt sitter på ryggen.
Stalltips:
Jeg anbefaler ingen å la hesten bruke dem som kløpinne, men dersom hesten har et akutt behov for å klø seg hver gang man har ridd, anbefaler jeg at man tar seg tid til å reflektere over hvorfor. Dette er sjelden et tema, men det burde det virkelig være, for som regel er det ikke hesten som trenger korrigering i denne situasjonen – det er utstyret…
2. HESTEN SKAL STÅ STILLE NÅR DU STIGER OPP
Det er viktig at hesten står stille mens du stiger opp, ikke minst fordi du samtidig lærer hesten at den skal stå stille når du stiger (eller faller) av. Men du skal være forsiktig med å irettesette hesten hvis den går fremover mens du setter deg opp. Særlig hvis du ikke er 100% sikker på at det er fysisk mulig for den å stå stille…
Fra hestens ståsted:
Rytterens kroppsvekt påvirker hestens balanse, og aldri påvirkes hestens balanse mer enn ved påstiging. Derfor skylder vi hesten å forberede den på den kommende vektforflytningen, slik at det er fysisk mulig for den å stå stille. Hvis hesten ikke har et støtt triangel å stå på når du stiger opp (slik tilfellet langt på vei er for hesten som er avbildet over), må den gå frem for å gjenvinne balansen. Å korrigere disse stegene er uheldig, naturlig nok. Det kan jo ikke være regnet som forbudt for en hest å miste balansen på grunn av det du driver med?
Stalltips:
Avhengig av hestens størrelse kan du løse problemet ved å hjelpe den til å få en god vektfordeling med å stille den opp slik at alle fire beina er godt plantet før du stiger opp. På en mindre hest er det også mulig å ta tak i baksvisselen på salen og dra eller skyve litt i den, så hesten får mulighet til å fordele vekten sin bedre. Å trekke pusten, ha tilstedeværelse og forvente at hesten blir stående er også til god hjelp – for hesten.
Kommentarer er stengt.