EP1: Et mykt blikk

I dag lanseres første episode av podkasten «Hestenes klan – en podkast om hester og hestefolk». Den har fått tittelen «Et mykt blikk forandrer alt» og stiller deg følgende spørsmål: Er blikket ditt hardere enn du er klar over – og hva får du igjen for å gjøre noe med det?

Det er nærliggende å tenke at vi betrakter hesten med et hardere blikk enn mange andre hus- og kjæledyr vi har. Hadde vi ikke gjort det ville vi hatt mye større problemer med å slå, sparke og dra i dem enn vi har. Det er ikke mange som ville fått ideen av å slå eller sparke en hund eller en katt, så hvorfor er det så mye mer akseptabelt å gjøre det mot en hest? Det er trolig summen av flere årsaker som har ført til at det har blitt slik, men denne podkast-episoden fokuserer på tre av dem; hjernens evne til automatisering, kulturell blindhet og at vi tilbringer for lite tid med hestene når de har fritid og er seg selv.

Det er helt klart også en stor ulempe for hesten at den ikke er i stand til å gi uttrykk for smerte på en måte som det er lett for mennesket å forstå. Den kryper ikke sammen, klynker ikke og gråter ikke. For i motsetning til mange andre dyr vi omgås med, lider hesten i stillhet. Spørsmålet er om mange av oss har et blikk som er for hardt til være i stand til å se hestene våre klart og denne episoden av podkasten presenteres du for to teknikker som er egnet til å gjøre blikket ditt mykere: Paddocktesten og vennetesten.

Paddocktesten

Det kan virke som om hjernen vår leser en ekvipasje på en ganske annen måte enn den leser hesten alene. Dermed kan følgende øvelse være til hjelp dersom du forsøker å ta stilling til om en øvelse er en god idé å lære hesten eller om du vil vurdere om en øvelse er utført på en måte som gavner hesten eller ikke.

La oss si du ser på en dressur-ekvipasje som utfører en piruett. Da vil denne teknikken kunne hjelpe deg til å a) vurdere om øvelsen du ser er i tråd med hestens naturlige bevegelsesmønster og b) med hvilken kvalitet den er utført.

Testen fungerer på følgende måte: Du må mentalt fjerne rytteren fra hestens rygg, ta av alt utstyr og tenke deg at hesten står i en paddock – alene. (Det skal sies at du ideelt sett burde forestille deg hesten stående på et stort, fritt område med andre hester, men for å gjøre det enklere å forklare og enklere å forstå har jeg valgt en paddock). Når du har klart å se for deg hesten alene stiller du deg selv følgende spørsmål: Ville hesten utført denne bevegelsen naturlig uten at et menneske ba om det? Med en piruett er svaret et soleklart ja. En hingst som slåss med en annen hingst, eller sjekker opp en hoppe, en våryr vallak som står på litt for lite plass eller en hest som må kaste seg rundt å flykte kan ta en vending på både 360 og 180 grader. En piruett er bare en raffinering av denne bevegelsen.

Neste steg er å bruke samme teknikk for å vurdere bevegelsen hesten utfører kvalitativt. For når du tvinger hjerne til å se bort fra rytteren er det enklere å vurdere flyt, rytme og balanse enn når rytteren sitter på. Det du vil se er at mange piruetter ikke er så raffinerte, men det er er bokstavelig talt en podkast-episode for seg.

Denne teknikken er egnet for å motvirke den kulturelle blindheten den vestlige verden har utstyrt deg med, som gjør at du helt endrer synet på en hest når du ser den sammen med et menneske…

Vennetesten

Vi ynder å betrakte hestene som våre venner, men vi behandler dem ikke alltid som det. En velegnet teknikk for å bli litt mer oppmerksom på hva du driver med er å mentalt bytte ut hesten med en menneskevenn i stedet. Ideelt sett din beste venn. Målet er selvsagt ikke å menneskeliggjøre hesten – det er en meningsløs øvelsen som forringer hestens livskvalitet og gjør deg til en dårligere rytter. Målet er derimot å gjøre deg emosjonelt bevisst på hvordan du håndterer hesten – og hjelpe deg til å være til stede i nuet.

Helt konkret: Når du tar på bittet eller setter hesten i boksen for kvelden, tenk at det er bestevennen din du står ved siden av. Du ville neppe verken sperret vennen din inne i en boks eller puttet et bitt i munnen på vedkommende på ordentlig, så allerede her tvinger du hjernen din til å se på hesten med et mykere blikk. Det er ikke det at en hest ikke kan stå på en boks eller ris med bitt, men måten det gjøres på er det all mulig grunn til å revurdere.

Er bittet kaldt eller skittent? Det bør være lunkent og rent. Ligger det godt og riktig i munnen? Er det riktig lengde? Festet i riktig høyde? Og sist, men ikke minst, er hånden som skal holde i tøylene erfaren, myk, tålmodig og stabil?

Er boksen ren, lys og passe stor? Er den utstyrt med rent vann av god kvalitet som er lett å drikke? Du ville neppe utstyrt din bestevenn med et drikkekar der han/hun måtte drikke gjennom et syltynt sugerør, men mange drikkekar for hester er ikke riktig dimensjonert i forhold til hestenes naturlige drikkemønster. De drikker ca en halv liter pr slurk og har ikke mange sekundene pause mellom slurkene heller. Og sist, men ikke minst, har du en rutine der det siste du gjør før du drar fra stallen er å sjekke om hesten har det bra og har du en god rutine på når du kommer tilbake, så hesten har en rytme å forholde seg til?

Denne teknikken er egnet til å motvirke hjernens hang til automatisering – den tvinger deg til å se på hesten med et mykere blikk, tenke deg om og være tilstede i øyeblikket.

Første episode av «Hestenes klan – en podkast om hester og hestefolk» kan du høre her: