Jeg har en bok stående i bokhyllen som heter «All those girls in love with horses» og jeg har ofte tenkt at tittelen alene oppsummerer det meste: Det er mange av oss som har en genuin lidenskap for og kjærlighet til hester. Og det er selvsagt ikke begrenset til å gjelde jenter.
Det alle hestefolk har til felles er at vi kjenner en sterk tilhørighet og dragningen mot stallen som tidvis overgår alt annet. Hver og en av oss har hatt og vil få våre unike møter med hestene som dukker opp på vår vei, men det finnes noen universelle fortellinger vi alle har felles. I dagen podkast-episode skal jeg dele en slik fortelling. En historie som på et plan er dypt personlig, men som likevel har en stor grad av gjenkjennelse. En historie om livet med hest når den er på sitt vakreste og når den er på sitt vondeste. Historien om Matilde Brandt og Batman.
Hvis det er noe jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes i forkant av møtet med Matilde, var det at jeg hadde plukket opp en pakke kleenex på veien da jeg skulle møte henne, slik jeg hadde tenkt. For den pakken trengte vi. Og skal jeg komme med et råd før du lytter til dagens episode, så er det å lage litt rom rundt akkurat denne episoden og ha tørkepapir for hånden. Du kan komme til å trenge det…
Nøkkelbegreper for episoden:
Lidelsen Batman hadde kalles Equine Systemic Proteoglycan Accumulation (ESPA) eller Degenerative Suspensory Ligament Desmitis/Degenerativ gaffelbåndsdesmitis på norsk (DSLD), hvorav førstnevnte betegnelse nok er den som er mest korrekt, da dette er en systemisk lidelse som ikke bare rammer leddbånd, men både vev og organer.
Tilstanden arvelig, uhelbredelig og dødelig, og hester som rammes får ofte vedvarende halthet som det mest synlige symptomet. Det finnes i dag ingen pålitelige metoder for å diagnostisere ESPA hos levende hester, man må se på summen av symptomer og diagnostisere på bakgrunn av disse. Kilde: BMC
Matilde skrev også selv en blogg om lidelsen for å øke oppmerksomheten og samle inn midler til forskning som du kan lese her.