INTERMESSO…

Publisert den

Noen ganger tar jobben i filmbransjen litt overhånd, som nå i desember, når innspurten opp mot verdenspremieren og den planlagte norgespremieren på storfilmen «Kampen om Narvik» dro seg til. Dermed har jeg nettopp lagt bak meg en arbeidsuke og en helg der jeg med nød og neppe fikk tid til å stikke innom stallen på kvelds- eller nattestid.

Det er uhyre sjelden jeg ikke er innom stallen hver dag – som et minimum for å gå over hesten – men en slik snarvisitt er ikke godt nok for denne hesten…

Ikke mye godt som vokste ut av at alle visninger og premierer på »Kampen om Narvik» ble utsatt på ubestemt tid på grunn av økt smitte og uforutsigbare tiltak, men jeg fikk om ikke annet tilbake noe som liknet fritid igjen – og en del av den brukte jeg på stallen.

Hesten min går på utegang, men han er langt fra noen plen-ponni. Så får han én uke uten trening eller stimuli, da er det gjerne greit å ta opp tråden et sted hvor det er godt med plass og gi ham det rommet han trenger. Han er en veldig sensitiv type, så at jeg har med meg kamera, skaper fort et ytterligere filter mellom oss, noe ham ikke er så komfortabel med. Derav er det svært sjelden jeg filmer mens jeg er på stallen…

Akkurat denne dagen er det noen som går på ski på det neste jordet, noe han normalt ikke er så opptatt av, men han er en speider-type og på dager som dette er det som om alt rundt ham ses gjennom en lupe og blir forsterket. Det sagt kan jeg stort sett alltid hente ham inn igjen ved å være et solid ankerfeste han kan forholde seg til.

Et stort jorde uten utstyr et fint sted å starte på en dag som dette. Da følger gjerne noen runder med armer og bein – eller mer presist bein og bein – ofte i en kombinasjon av kryss-galopp og improviserte øvelser over marken, før det er noen poeng å inviterer til kontakt igjen. Etter en uke der han har vært overlatt til seg selv er han gjerne litt bøs også, men det er det rom for i mitt hestehold. For meg er ikke dette annet enn en kompetent tilbakemelding på hvordan det står til på innsiden av den tykke, røde vinterpelsen hans akkurat nå. Og noen ganger, som i dag, er den innsiden full av ting som må uttrykkes. Til forveksling lik en engelsk setter som har tilbrakt litt for mange dager på sofaen… 🙂